Fastleger er en presset faggruppe som har et bredt spekter av arbeidsoppgaver. ADHD er en av mange tilstander de skal sette seg inn i. Kunnskap er avgjørende for henvisning og oppfølging av behandling, og selv om alle leger har lært om psykiatriske tilstander i grunnutdanningen sin, kan de ha behov for mer og oppdatert informasjon om ADHD og behandling, sier Berit Skretting Solberg, forsker ved Universitetet i Bergen og overlege ved BUP, Betanien sykehus i Bergen.

Verktøy for screening

ADHD-symptomer er tilnærmet normalfordelt i befolkningen; noen få har ingen eller svært mange symptomer, mens de fleste av oss har befinner seg et sted i venstre halvdel av denne fordelingen. En ADHD-diagnose kan stilles ved en grundig utredning, basert på en kartlegging av funksjonsvansker i dagliglivet.

Det er spesialister innen psykologi og psykiatri som stiller en formell ADHD-diagnose, og psykiatere som påbegynner utprøving av medikamentell behandling. Fastleger kan likevel sjekke for ADHD, dersom fastlegen eller pasienten har mistanke om dette, før en henvisning til spesialisthelsetjenesten.

– ADHD Self-Report Scale (ASRS) er et verktøy som kan benyttes av fastleger for screening. Verktøyet heter ASRS Symptomsjekkliste for ADHD, og finnes på Helsebiblioteket.no. De første seks spørsmålene utgjør grunnlaget for ASRS V1.1 Screener, og er også del A av symptomsjekklisten. Disse seks av 18 spørsmål har vist seg å være mest forutsigbare for symptomer som er i overensstemmelse med ADHD. Del B av symptomsjekklisten inneholder de tolv resterende spørsmålene, forklarer Skretting Solberg.

Ved screening av ADHD benytter fastlegene gjerne verktøyet ASRS V1.1.

Du kan bestille ASRS-skjemaet her.

Komorbide lidelser

Mens mange, særlig barn, blir henvist med de klassiske ADHD-symptomene som uro og konsentrasjonsvansker, ser spesialisthelsetjenesten en del henvisninger basert på symptomer for andre psykiatriske tilstander, som i løpet av en utredning kan ende med en ADHD-diagnose.

– Symptomdiagnoser, som angst og depresjon, er vanlig i befolkningen, og mange fastleger behandler dette med kognitiv terapi og/eller medikamentell behandling. Men dersom man ikke oppnår bedring med dette, og ved store funksjonsvansker, så kan det være riktig å henvise til spesialisthelsetjenesten for videre utredning og oppfølging, sier Berit Skretting Solberg. Forskning har nemlig vist at det å ha ADHD gir økt risiko for å få andre psykiatriske tilleggsvansker, og noen ganger er det tilleggsvanskene man først søker hjelp for.

Fra BUP til DPS

Under behandlingsforløp i BUP har de aller fleste barn og ungdommer foresatte som sørger for at pasienten møter til avtalt behandlingstid, og som kan melde fra hvis situasjonen forverres. Ved avsluttet behandling i BUP eller ved myndighetsalder, overføres oppfølgingen av videre medikamentell til fastlege, så fremt pasienten ikke har alvorlige komorbide tilleggstilstander som trenger videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Disse overføres til videre oppfølging og behandling ved et DPS.

– Stort sett går overføringen greit mellom BUP og DPS, men pasienten kan miste behandlingstilbudet dersom de ikke møter til avtalte oppfølgingstimer. Og nettopp det å administrere sin egen tid og avtaler kan være en betydelig utfordring ved psykiatriske lidelser som medfører videre behandlingsløp i DPS, som bipolar lidelse, alvorlig depresjon, og særlig dersom man har ADHD i tillegg, forklarer Skretting Solberg.

Fastlege følger opp medikamentell behandling og eventuelle endringer i tilstanden på bakgrunn av epikrise fra BUP. Men fastlege er avhengig av at pasienten selv tar initiativ til oppfølgingen og bestiller timer, og det er derfor en risiko for at tilstanden kan forverres uten at fastlege fanger opp for eksempel utviklingen av komorbide lidelser eller virkningen av medikamentell behandling.

Økte henvendelser

– Med respekt for den omfattende arbeidsmengden som ligger hos fastleger, vil jeg likevel oppfordre til å søke tilgjengelig informasjon for å få mer kunnskap om ADHD. Det er en økende grad av henvisninger med spørsmål om ADHD til spesialisthelsetjenesten. Noen av disse diagnostiseres med ADHD og vil trenge oppfølging hos fastlegen når de er ferdig behandlet ved BUP eller DPS. Økningen i henvisninger kan både skylles mer kunnskap om tilstanden hos lærere, foreldre og andre instanser som er tett på pasienten, men det kan også skyldes samfunnsmessige forhold.

Våre evner til å håndtere dagens samfunn, med økte krav til kunnskapsnivå, organisering, oppgaveløsninger og informasjon i høyt tempo, setter våre eksekutive funksjoner under press. Dette er typisk noe som er vanskelig for de som har ADHD. Det kan derfor ligge mye god behandling i tilpasset undervisning på skolen og tilrettelegging i et arbeidsforhold for personer med en ADHD-tilstand, avslutter Berit Skretting Solberg.

 

_{C-APROM/NO/ELVA/0126 Oktober 2024}