For eksempel viser noen personer som har denne diagnosen liten sosial interesse og virker å være «i sin egen verden». Mens andre gjerne vil være i sosial aktivitet, men de strever med å tolke sosiale situasjoner og gjensidig kommunikasjon. Noen har lite språk og generelle vansker med å lære, andre har avansert språk og normale intellektuelle evner.

Diagnoseklassifikasjon

De to mest kjente diagnoseklassifikasjonene som benyttes i Europa og Nord-Amerika er ICD-10 og DSM-5.

ICD-10

I Norge og resten av Europa brukes diagnoseklassifikasjonen International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, 10th Revision (ICD-10) (World Health Organization, 1990). Her kalles diagnosegruppen for «gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» og inkluderer følgende diagnoser:

• F84.0 Barneautisme(infantil autisme)
   
• F84.1 Atypisk autisme (brukes når personen har autistiske trekk, men ikke tilfredsstiller kriteriene forbarneautismeellerAspergerssyndrom)
   
• F84.2 Retts syndrom (genetisk sykdom som gir autistiske trekk og bare rammer jenter).
   
• F84.3 Disintegrativ forstyrrelse (tilstand hvor barnets utvikling er normal de første 1–3 leveårene for så å bli drastisk forverret, med betydelig tap av ferdigheter)
   
• F84.4 Forstyrrelse med overaktivitet forbundet med psykisk utviklingshemming og bevegelsesstereotypier (brukes lite i Norge)
   
• F84.5 Aspergers syndrom
   
• F84.8 Andre spesifiserte gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (brukes lite i Norge)
   
• F84.9 Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse

DSM-5

DSM-klassifikasjonen er dominerende i forskning og brukes i klinisk praksis i Nord-Amerika. I Diagnosticand Statistical Manual of Mental Disorders, 5th Edition (DSM-5), som kom i 2013, er undertypediagnosene fjernet og erstattet av fellesbetegnelsen «autismespekterforstyrrelser» (AmericanPsychiatric Association, 2013; American Psychiatric Association, 2000).

Når en autismediagnose stilles på grunnlag av DSM-5, skal følgende opplysninger spesifiseres:

1. Symptomenes alvorlighetsgrad på en skala fra 1 til 3
2. Om personen har utviklingshemming (IQ under 70) eller ikke
3. Om språkforstyrrelse er til stede, og i så fall hvilket språklig nivå personen er på
4. Kjente medisinske og genetiske tilstander
5. Andre utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser
6. Om katatoni (langvarige perioder med motoriskubevegelighet) er til stede.

Hensikten med spesifikasjonene er å fange opp variasjonen innen autismespekteret og gi mer presise beskrivelser av tilstanden.

Nåværende praksis i Norge

Selv om ICD-10 fortsatt brukes i Norge, er tankegangen bak DSM-5 for lengst tatt inn i klinisk praksis her i landet, og begrepet «autismespekterforstyrrelser» har vært i bruk lenge. Den nye ICD-versjonen, ICD-11, ble offentliggjort i 2019 og vil etter hvert bli tatt i bruk i Norge (World Health Organization, 2018). Der samsvarer både diagnosenavn og diagnosekriterier med DSM-5. Autisme klassifiseres fortsatt somen psykiatrisk diagnose i ICD-11.

Kilde: K. Paulsrud, A. Drangsholt, B. Surén et al. Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og personer med Tourettes syndrom. NOU 2020-1

^{C-APROM/NO/Sle/0124 Oktober 2024}