Flertallet av barn med autisme lider av kronisk insomni, og dette kan også forsterke typiske negative adferdstrekk på dagtid.¹

– Når vi snakker med Autismeforeningen i Norge, sier de «prøv å se for deg at du de neste 10 årene sover bare 3-4 timer hver natt. Slik er det for mange barn med autisme i Norge, og også foreldre og foresatte». Mange klarer ikke å ha fulltidsjobb fordi de er så slitne. Dette kan selvfølgelig ha ulike årsaker, men for lite og for dårlig søvn kan være en viktig grunn til dette. Det sier Andreas Hermansen i Takeda. Hermansen er biolog, og jobber blant annet med å avdekke forskningsbehov og planlegge samarbeidsprosjekter med de kliniske miljøene.

En gruppe som faller mellom to stoler

– Den store utfordringen for disse foreldrene er at søvnløsheten til barna ofte faller mellom to stoler: Barneleger, barnepsykiatere og barnepsykologer kan mye om autisme, men mange kan ikke så mye om søvnløshet. Samtidig har vi noen få søvneksperter i Norge, men de er ikke eksperter på autisme; de er eksperter på generelle søvnutfordringer i befolkningen, fortsetter Hermansen.

Med utgangspunkt i denne problemstillingen har Takeda bidratt til å utvikle et screening- og oppfølgingsverktøy for insomni hos barn og unge med autisme.

Skjemaet er utviklet av et panel bestående av internasjonale eksperter innen autisme og søvn. Her har også Maj-Britt Posserud, professor i barne-og ungdomspsykiatri vært delaktig.

Fordelene ved det nye skjemaet for screening av insomni

– I regionale retningslinjer for utredning av autisme står «søvnanamnese» kun som en av mange anbefalte undersøkelser, uten videre veiledning. Men mange vet ikke helt hvor de skal begynne. Det finnes flere screeningskjemaer, men veldig få av dem er spesifisert for autisme. Mange skjemaer er også svært omfattende og tidkrevende – skjemaene kan rett og slett være vanskelige å forstå, sier Hermansen. Ekspertene som har utviklet skjemaet for screening og oppfølging av insomni, har tatt for seg noen av de mest brukte screeningskjemaene, og forenklert og forkortet disse, slik at de raskt kan fylles ut av foresatte eller barna selv før konsultasjon med legen. Screeningsverktøyet er ikke ment å brukes alene for å sette riktig diagnose, men kan gjøre det enklere for behandlende lege å komme raskere til riktig konklusjon om søvnutfordringene og hvilke tiltak som bør iverksettes.

– Ekspertpanelet sa at «dette er godt nok», slik at det skal være lettere for flere å gjennomføre screening. I tillegg har den en klar cut-off: Scorer man høyere enn en viss poengsum, så har man med stor sannsynlighet insomni. Vi tror og håper dette kan bidra til at flere leger har verktøyet de trenger for å gjennomføre en god screening, og at flere barn og foreldre får den hjelpen de trenger, avslutter Hermansen. Ønsker du som lege å ta i bruk screenings- og oppfølgingsskjemaet kan du bruke bestillingsskjemaet under, og vi vil sørge for at du får det til din praksis.

Referanse:

1. Schröder CM. Malow BA. Maras et al. Pediatric Prolonged-Release Melatonin for Sleep in Children with Autism Spectrum Disorder. Impact on Child Behavior and Caregiver’s Quality of Life. Journal of Autism and Developmental Disorders (2019) 49: 3218-3230

_{C-APROM/NO/Sle/0125 oktober 2024}