Diagnosen insomni stilles utelukkende basert på pasientens eller foresattes subjektive opplevelse av søvn og dagtidsfunksjon.² Symptomene kan omfatte:

For å stille diagnosen, kreves det i tillegg til søvnproblemene, en nedsatt funksjon på dagtid. Typiske symptomer på dagtid er tretthet, humørsvingninger, redusert yte-eller konsentrasjonsevne, svekket kognitiv eller sosial fungering, og økt bekymring omkring søvnen. Pasienter med insomni har dermed symptomer både om natten og dagen.

Kravet for diagnosen er plager minst tre dager per uke. Det betyr at pasienter med insomni kan ha gode netter innimellom. Kronisk insomni er definert som plager med varighet over 3 måneder. ²

Insomni og autismespekterforstyrrelse (ASD)

Barn med autismespekterforstyrrelse (ASD) lider oftere av insomni enn barn uten autisme. Studier har vist en prevalens av insomni så høy som 50-75% hos barn med ASD.5 Insomni hos barn med ASD er ofte kronisk. Dårlig søvnkvalitet og utilstrekkelig søvn hos barn og unge med ASD på natten kan blant annet forsterke trekk ved autismespekterforstyrrelsen og medvirke til negativ effekt på: ³

Andre grunner til søvnforstyrrelser ved ASD

Barn og ungdom med ASD har høyere risiko for komorbide tilstander som kan ha sammenheng med søvnproblemene. Eksempler kan være ADHD, epilepsi, gastrointestinale plager, depresjon, angst, psykoser og bipolar lidelse. I tillegg bruker mange medisiner for tilleggsvansker som kan forstyrre det normale søvnmønsteret. Eksempler på disse er sentralstimulerende medisiner, noen anti-epileptika og psykofarmaka. Det er også mange barn med ASD som har utfordringer med å lære god søvnhygiene. Dette til tross for at foreldre og barn har gjort en god innsats. Vanlig, god søvnhygiene er ofte ikke tilstrekkelig for barn med ASD. Når man skal forbedre søvnen til barn med ASD, er det viktig å kartlegge søvnrutiner, komorbide tilstander og medisiner som kan bidra til søvnforstyrrelsene ³. I tillegg er det viktig å kartlegge andre søvn-forstyrrelser som kan gi dårlig søvn, som for eksempel:

Ved mistanke om respirasjonsforstyrrelser eller søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser, bør man henvise til en spesialist.⁴

Referanser:

1. Sovno.no. Brosjyren «Søvn og søvnproblemer» av B. Bjorvatn, 2019. Sist åpnet 19. oktober 2022
2. Nasjonal anbefaling for utredning og behandling av insomni . B. Bjorvatn, B. Sivertsen, S. Waage. 2017
3. Buckley A, Hirtz D, Oskoui M et al. Practice guideline: Treatment for insomnia and disrupted sleep behavior in children and adolescents with autism spectrum disorder Report of the Guideline Development, Dissemination, and Implementation  Subcommittee of the American Academy of Neurology. Neurology® 2020;94:1-13
4. Banaschewski T, Bruni, O, Fuentes J et al. Practice Tools for Screening and Monitoring Insomnia in Children and Adolescents with Autism Spectrum Disorder. Journal of Autism and Developmental Disorders. Published online: 31 August 2021
5. Malow B, Findling R, Schroder C et al. Sleep, Growth, and Puberty After 2 Years of Prolonged-Release Melatonin in Children With Autism Q1Q2Spectrum Disorder. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry

_{C-APROM/NO/Sle/0130 Oktober 2024}